Vi hadde virkelig alt på 90-tallet. Vi skjønte det ikke da, vi trodde bare det var forventet. Når man ser tilbake, omtrent 30 år senere, er det vanskelig å ikke hate de som styrte og solgte ut hele sin kultur for private equity og ubegrenset innvandring til tredje verden.

Det er bare så trist. Kulturen og øyeblikket er borte. Alt er annerledes til det verre. Jeg vet vi må kjempe for neste generasjon, men jeg har et så sterkt hat mot boomerne som byttet vestens sjel mot sine 401k-er. For en skam.