Som oftest, når du hører fra kryptobros, vil de fortelle deg at CLARITY Act ble utsatt på grunn av avkastning på stablecoin. Dette er ikke helt sant. Her er hvorfor 👇 1/ Lukking av "Yield Loophole" i GENIUS-loven Bankinteressenter presser på for at CLARITY-loven eksplisitt skal lukke tolkningshullene som GENIUS-loven etterlater. Selv om den tidligere loven forbyr stablecoin-utstedere å betale renter, omhandler den ikke tredjepartsmellomledd som børser som kan tilby «belønninger», «staking-avkastninger» eller andre avkastningslignende insentiver. Banker går inn for entydig lovtekst for å forhindre regulatorisk arbitrasje og sikre at krypto-native produkter ikke kan replikere forsikrede innskuddskontoer uten tilsvarende sikkerhetsmekanismer. (Dette er den du kjenner.)

5/ Regulatoriske territoriekamper: SEC vs. CFTC En grunnleggende spenning ligger der myndighetene bør ha tilsyn med kryptomarkedene. Banker og forbrukerforkjempere støtter generelt SECs robuste investorbeskyttelsesmandat, mens kritikere stiller spørsmål ved CFTCs evne – både innen ekspertise og ressurser – til å overvåke plattformer rettet mot detaljhandel i stor skala. Denne jurisdiksjonsmessige uklarheten forsinker ikke bare regulatorisk klarhet, men risikerer også å skape fragmentert tilsyn som innovatører praktisk ikke kan navigere.

Det finnes dypere strukturelle spørsmål om hvordan desentraliserte systemer integreres med gammel finansstyring. Jeg ser frem til neste utvikling innen regulering av digitale eiendeler.