Det som skjer innen energi er langt mer enn en geopolitisk handel — det reflekterer et strukturelt skifte. I flere tiår har aksjemarkedene kanalisert kapital inn i virksomheter som forbruker ressurser, samtidig som de systematisk sulter ut industriene som produserer dem. Det som gjør denne dynamikken spesielt slående, er at den fysiske økonomien ikke har krympet. Om noe, økende betydning. Den globale økonomien fortsetter å kreve mer elektrisitet, mer kobber, mer stål, flere kritiske mineraler. La oss først dykke inn i dette. Senere vil jeg også dele en annen idé som jeg synes er spesielt engasjerende.