Så mye for «gullalderen». USA mistet 92 000 jobber i februar, mens arbeidsledigheten steg til 4,4 %. Desember ble revidert ned fra +48 000 til -17 000, en svingning på 65 000 jobber. Januar ble også revidert ned, fra +130 000 til +126 000. Det er et arbeidsmarked som mister fart mens budskapet fortsetter å late som alt er bra. Hold kontakten, Følg Gandalv @Microinteracti1

President Trump har nå dramatisk økt innsatsen i Iran-krigen. Han sier at det ikke vil bli noen avtale med Iran annet enn «betingelsesløs kapitulasjon», etterfulgt av innsettelse av ny ledelse og en veststøttet gjenoppbygging av landet. Det er regimeskifte. I praksis betyr det at USA nå har gått all in. Når en krig rammer inn rundt overgivelse og gjenoppbygging av et annet land, slutter det å være en kort operasjon og begynner å ligne på Irak eller Afghanistan. Kriger som begynner med luftangrep utvikler seg ofte til okkupasjoner, gjenoppbyggingsprosjekter og tiårslange forpliktelser, og til slutt et enormt tap. Trumps budskap antyder nettopp den veien. Først beseire Iran. Velg deretter nye ledere. Deretter gjenoppbygger landet. Det er en plan for at USA har vært dypt involvert inne i Iran i mange år, muligens tiår. Den ubehagelige realiteten er at Iran er et land med rundt 90 millioner innbyggere, med et stort militær, regionale stedfortredere og en lang historie med motstand mot utenlandsk intervensjon. Kriger mot land av den størrelsen tar sjelden slutt raskt. Hvis Washington snakker om overgivelse og gjenoppbygging, er kanskje ikke det virkelige spørsmålet lenger hvor lenge denne krigen varer. Det kan være om USA nettopp har meldt seg til å være involvert i Iran de neste 20 årene.

Europa sitter ikke lenger og drømmer om Amerika. Den epoken er stort sett over. I generasjoner representerte USA frihet, rikdom, glamour og muligheter for mange europeere. Det var den store drømmen. Folk forestilte seg rom, optimisme, muligheter, store hus, store biler og et samfunn som beveget seg selvsikkert inn i fremtiden. Men Amerika mange europeere ser i dag, er ikke det Amerika de en gang forestilte seg. I realiteten har en stor andel europeere nå besøkt USA og sett det med egne øyne. Det betyr noe. Trylleformelen brytes når folk sammenligner fantasi med levd erfaring. Mange kommer hjem ikke preget av beundring, men av lettelse. Lettelse over at de ikke bor der. Lettelse over at de ikke trenger å navigere i et samfunn hvor helsetjenester kan ødelegge deg, der offentlige rom på altfor mange steder føles hardt eller neglisjert, hvor synlig ulikhet er overalt, og hvor hverdagslivet ofte virker mer engstelig, mer kommersielt og mindre humant enn det de er vant til i Europa. Det er den store misforståelsen til mange MAGA-stemmer. De snakker fortsatt som om Europa er et slitent kontinent som ser misunnelig over Atlanteren. Men det er et gammelt manus fra et annet århundre. Europa millioner en gang etterlot seg, er ikke dagens Europa. Det moderne Europa, til tross for alle sine feil, har bygget noe mange vanlige mennesker verdsetter mer enn slagord om storhet: sikkerhet, stabilitet, helsevesen, gåvennlige byer, anstendig infrastruktur, sterkere arbeiderbeskyttelse og en livskvalitet som føles mer balansert og sivilisert. På mange måter har Europa allerede oppnådd den levestandarden folk en gang trodde bare Amerika kunne tilby. Det er derfor så mange europeere ikke lenger ser på USA som det endelige reisemålet. De ser et land som er rikere på papiret, men ofte tøffere i virkeligheten. De ser en drikkepengekultur som kan føles som tvungen vennlighet pakket inn i økonomisk press. De ser matsystemer som virker designet for profitt før helse. De ser en politikk preget av støy, frykt og spektakel. Og de ser et samfunn som, til tross for all sin rikdom, kan føle seg merkelig usikkert, skjørt og utmattet. Så når amerikanere på høyresiden gjør narr av Europa som svak eller irrelevant, trekker mange europeere bare på skuldrene. De lengter ikke etter å bytte livene sine mot en mer stressende, mer voldelig, dyrere og mer kaotisk versjon av moderniteten. Det virkelige skiftet er ikke at Europa har blitt antiamerikansk. Det er at Europa har gått videre fra den gamle amerikanske drømmen. Det mange europeere ønsker, har de i økende grad allerede hjemme. Har Amerika ikke lagt merke til at drømmen det en gang solgte til verden ikke lenger stemmer overens med landet folk nå ser? Og hvis Europa allerede tilbyr et bedre hverdagsliv, hva er det egentlig resten av verden skal misunne nå? Hold kontakten, Følg Gandalv @Microinteracti1