Bruker besteforeldrene dine OpenClaw? I Kina står 60+ år gamle i kø for å lære AI-agenter som OpenClaw. Pensjonerte luftfartsingeniører. Tidligere bibliotekarer. Folk som bygde den fysiske verden, lærer nå å navigere i den digitale. Nysgjerrighet bør aldri trekke seg tilbake. Faktisk er det virkelige digitale skillet ikke mellom unge og gamle. Det er nysgjerrig versus komfortabelt. Noen slutter å lære når de er 25. Andre fortsetter å lære AI selv når de er 65. Fremtiden tilhører den andre gruppen 🤜🤛 @steipete

Jeg ser på presentasjonen av Anthropic akkurat nå. Det er fascinerende å se den narrative divergensen. I Vesten høres AI-CEO-er ut som om de arrangerer en nedtellingsfest, vet du Kunnskapsarbeidere? 18 måneder. Mellomledelse? Komprimer det. Bytt ut, automatiser, optimaliser. Det presenteres nesten som et produktivitets-OL hvor gullmedaljen går til den som erstatter mennesker raskest. Det er rart. I mellomtiden ser man massiv automatisering i Kina. Hele fabrikker drevet av maskiner. Robotikk sees stadig mer i hverdagen. AI dypt forankret. Men budskapet er ganske annerledes. Det er mer «Vi oppgraderer industrien. Mennesker overvåker. Mennesker trener på nytt. Mennesker holder seg oppdatert." Den ene siden markedsfører forstyrrelser som en funksjon. De andre markedene overgår som en strategi. Og den narrative forskjellen betyr virkelig noe. For når du hører ordet økonomi, tenker du mest på effektivitet, det handler også om sosial stabilitet. Hvis millioner av kunnskapsarbeidere fortsetter å høre «Du er neste!», uten omfattende omskolering, regulatoriske buffere eller overgangsplanlegging... Det er aggregert etterspørsel som står på spill. Det er politisk risiko. Det er kapitalflukt. Det er volatilitet som priser seg inn i markedene. Uro blir en makroøkonomisk variabel her. Fra øst er bekymringen ikke automatisering. Automatisering er uunngåelig. Bekymringen er fart uten demping i vest. Vi burde spørre: «Hvem håndterer overgangen intelligent?» Fordi produktivitetsgevinster uten sosial stabilitet rett og slett er skjørhet markedsført som fremgang. Og som vi alle vet, priser markedene til slutt skjørhet. Nå er det den delen det er verdt å følge med på.

Ser du på kinesisk nyttårsgalla? Robot Kungfu-showet er helt utrolig!! De utførte bare en koordinert kampsportrutine med romlig presisjon, rytmekontroll og dynamiske balansejusteringer i sanntid. Kung fu, en av Kinas mest ikoniske tradisjonelle kunstformer, utført av maskiner bygget med banebrytende AI-kontrollsystemer, avanserte aktuatorer og høyhastighets tilbakemeldingssløyfer. Gammel disiplin møter algoritmisk presisjon. I fjor trådte humanoide roboter for første gang opp på scenen under Spring Festival Gala. I år holdt de synkroniserte kung fu-stillinger med balanse som ville ydmyke halvparten av oss etter ben-dagen. Og de gjorde det live!! På det mest sette TV-arrangementet på planeten. Fremgangen på bare ett år er magisk. Det kaller vi Kinas hastighet. Det som gjør det enda søtere, er hvor dette skjedde. Jeg elsker hvordan fremgangen er integrert i kulturen. I feiring. På en kinesisk nyttårsgalla sett av hundrevis av millioner. Det er musikk i mine ører. Robotene så ikke ut til å "prøve" lenger. De så ut som de hørte hjemme. Leddbevegelsen deres var jevnere. Formasjonen deres ble strammere. Deres balanse var nesten elegant. Koreografien deres er uttrykksfull. Det er det som skjer når AI-modeller forbedres, kontrollsystemer blir smartere, maskinvaren stabiliseres, og iterasjonssykluser komprimeres. Ett år innen robotikk i dag er ikke det samme som ett år for ti år siden. Det bygger seg opp. Hvis dette er hvordan 12 måneder ser ut, Tenk deg 36. Den kinesiske nyttårsrobot-kungfu-gallaen er rett og slett futuristisk. Det var litt av en uttalelse! Fremtiden blir veldig, veldig raskt. Det var så vakkert å se på. Hva synes du?