Krypto har et stort problem – og det er et vi nesten aldri snakker ærlig om. Hvordan tjener gründere hundrevis av millioner (eller milliarder) på tokens de skapte før produktene deres beviser reell nytte eller adopsjon? I tradisjonelle markeder følger verdi ytelse: gründere blir rike fordi selskapet deres bygger noe folk bruker, genererer fortjeneste og vokser over tid. I krypto er det ofte omvendt. Tokens lanseres først, verdivurderingene skyter i været på spekulasjoner, og gründere tar ut penger lenge før produktet er kamptestet eller nettverket oppnår meningsfull bruk. Resultatet er en merkelig invertering av insentiver – enorm rikdom bygget på potensial i stedet for bevis. Og fordi tokens handles globalt, trekkes denne verdien ut fra detaljhandelsdeltakere som effektivt subsidierer eksperimentet. Jeg sier ikke at gründere ikke skal belønnes for innovasjon. Mange bygger genuint transformativ teknologi. Men når milliardformuer realiseres før suksess er oppnådd, reiser det et grunnleggende spørsmål: Hvis den fremtidige verdien fortsatt er ubestemt, hvorfor er belønningene allerede realisert? Denne frakoblingen er det som holder så mange mennesker skeptiske til token-modeller. Inntil bransjen knytter grunnleggeren tettere til faktisk adopsjon og nettverksbruk, vil "spekulasjoner om substans"-fortellingen forbli fortjent.