Usynlig luksus Hvis du en morgen våknet og innså at ingen andre kunne se livsstilen din, klokken din, bilen din, huset ditt, hvordan ville livet ditt forandre seg? De fleste av oss ville forlate status for nytte. Vi ville velge det som gjør livet enklere, ikke hva som gjør det prangende. Funksjonen vil erstatte skjermen. Tingene vi eier ville tjene oss i stedet for å representere oss. Det interessante er at dette tankeeksperimentet allerede er ekte. Ingen tenker så mye på livsstilen din som du gjør. Folk legger knapt merke til deg. De husker ikke hvilke sko du hadde på deg eller hvilken bil du kom i. De er for opptatt med å opptre for sitt eget usynlige publikum. Forskjellen er at vi fortsetter å late som om publikum eksisterer fordi det gir mening til forbruket vårt. Status føles verdifull fordi den gir tilbakemelding. Det skaper en illusjon av relevans. Men relevans basert på synlighet er skjør fordi den avhenger av at andre ser. Nytte, derimot, sammensettes gjennom bruk. Det gir energi tilbake i stedet for å konsumere den. Overgangen fra nytte til status tilbake til nytte er et psykologisk overgangsritual. Du innser at målet var komfort, autonomi og kontroll over tid, som alle er usynlige for andre, men dypt følt av deg. Hvis du vil forstå hvor mye av livet ditt som er ytelse, spør deg selv hva som ville endret seg hvis ingen kunne se det. ...